Smart strømstyring i bygg – Hvordan og Hvorfor?

Forbruk, sparing, grønn energi, strømstøtte, bærekraft. Det virker som det ikke er snakket om annet i nyhetsbildet de siste månedene. Den siste tiden har det blitt et ekstra stort fokus på bevisst og smart bruk av energi fordi variasjonen i strømprisene har vært såpass ekstreme.

Prisvariasjonene har gjort at det har oppstått problemstillinger vi tidligere ikke har hatt behovet for å tenke på engang. Strømsparing har blitt mer og mer populært og nødvendig, begreper som byggautomasjon, SD-anlegg, smarthus er i vinden som aldri før og fellesnevneren for disse er kontroll på forbruket.

Mye av interessen rundt dette er fordi gevinstene for de som gjør tiltak er såpass stor (økning av verdien på eiendom + lavere månedlige utgifter m.m), samtidig får de investeringene betalt raskere tilbake enn tidligere og støtteordningene for tiltak bare blitt bedre og bedre.

Les mer om de ulike støtteordningene her

10 TWh skal spares i boliger og bygg, hvordan ligger vi an?

I målet som ble framlagt av stortinget og vedtatt 30.mai 2017 ble det lagt til grunnet at i statsbudsjett for 2018 skulle det legges en egen plan for at det totalt skulle spares 10 TWh i bygg innen 2030. Denne planen skulle inneholde en konkret nedtrapping i forbruket hos nye og eksisterende bygg, den skulle også inneholde virkemiddelspakke for eksisterende og nye bygg.
Selv om dette ble enstemmig vedtatt 2017 at det i 2018 skulle startes på en plan, kom det ingen plan inn i statsbudsjettet for 2018, ikke i 2019 og heller ikke noe for neste årene med budsjetter.

Vi har faktisk kommet dit at i en periode fra 2015 til 2021 har vi økt forbruket vårt knyttet til private husholdninger og private/offentlige tjenestesteyting. Vi har gått fra 79 TWh i forbruk helt opp til 83 TWh i 2021 (kilde SSB via energiogklima.no)

Når vi ser på det i en større skala er det mye energi som skal spares. Det ligger store uforløste potensialer i norsk bygningsmasse.

Strømsparing i bygg, hvor skal man starte?

Som vi var inne på tidligere ser vi eksponentiell økning i fokuset på forbruk og ikke minst sparing. I private hjem er det relativt enkelt å finne og synliggjøre hvor forbruket blir av. Du har kanskje noen varmekabler som står konstant på (oppvarming utgjør i snitt 60% av forbruket ditt hjemme), gammelt lys (LED kan redusere forbruket med 80/90%) og andre ting som dusj, vaskemaskin etc. Enkle endringer som kan settes opp og gjøres noe med relativt raskt. 

Men, når vi øker størrelsen og begynner å snakke om bygg med store arealer som ofte kanskje har flere brukere av anlegget, mange aksesspunkter, mange lyskilder og store enheter som kontrollerer varme og kjøling. Gjør det at kontrollen og faktaene på hvor faktisk strømmen «forsvinner» og det er ikke like lett å fastsette uten riktig verktøy.

Det første man som eier av bygningsmasse da må gjøre er å få oversikten. Dette kan blant annet gjøres enkelt via for eksempel en sertifisert energirådgiver. Rådgiveren vil gå over anlegget i sin helhet og systematiserer forbruket og finne ut hvor blir det faktisk av strømmen.

Dette gir igjen da et grunnlag for en tiltaksliste med ulike energibesparende tiltak som er mulig å ta for bygget. Rådgiveren vil også klassifisere hvilke tiltak som er mest lønnsomme å gjøre.

Det vi oftest ser som en felles problemstilling i alle disse rapportene og gjennomgangene som er gjort er at de fleste bygg i dag ikke har en samlet kontroll over de ulike lastene som trekker mest energi, som kjøling og varme. Her kommer for eksempel SD-anlegg inn.

Hva er et SD-anlegg?

Enkelt forklart er et SD-anlegg det verktøyet som gjør at bygget får automatisere de tekniske installasjonene i bygget. SD-anlegget gjør at du får styring og oversikten over flere typer anlegg som i seg selv er kompliserte og individuelt styrt. I tillegg har et riktig oppsatt SD-anlegg som oppgave å samkjøre anleggene på en optimal måte. Slik eliminerer vi energisløsing som at varme og kjøling jobber mot hverandre. Dette gjør at du vil kunne få tidsbesparende, energieffektiv og kostnadsbesparende drift av av bygget, men også oppnå ønsket komfort

Data gir grunnlag for riktig beslutninger til riktig tid

Dagens bygg er og blir mer og mer komplekse, med tanke på de tekniske installasjonene. Ikke minst er byggets attraktivitet i større grad definert av byggets energieffektivitet og fleksibilitet, blant åpenbare faktorer som beliggenhet og den byggetekniske tilstanden til bygget. Et godt SD-anlegg gir deg kontroll og oversikt over byggets energiforbruk og energikostnader. Når du har kontroll kan du optimalisere drift og umiddelbart høste fruktene av riktig energibruk.

I nesten alle tilfeller vil installering av et SD-anlegg, gi en reduksjon i energikostnadene. Synergier som følger med et SD-anlegg er muligheten man får til å analysere data som kommer inn. Som igjen gir et beslutningsgrunnlag for hvor i bygningsmassen nye tiltak skal gjennomføres eller vedlikehold må utføres, før noe havarerer eller byggets brukere klager på eksempelvis dårlig luft eller feil temperatur.

Videre vil et SD-anlegg kunne implementere sikkerhetsinstallasjoner som brannalarmanlegg, adgangskontroll og andre alarmer av betydning for den daglige driften.

Er Smarthus noe for din bolig?

Et smarthus kan i dag styre omtrent alt som lar seg styre. Lys, varme, musikk, TV, garasjeport med mer. For at et smarthus skal kunne gi en økonomisk gevinst bør en ha kontroll på noen vesentlige laster i boligen. Boliger bruker altså 60% av energiforbruket sitt på oppvarming. (I de tilfeller hvor primær oppvarming er elektrisk.)

Etter dette er det ofte varmtvann og oppvarming av dette som utgjør en stor del av forbruket. Ved smart styring av oppvarmingen kan energikostnadene dine reduseres betraktelig. Ved å flytte oppvarming av varmtvann til andre tider av døgnet, altså unngå de dyreste timene som igjen er en faktor for å kunne spare mest mulig.

I tillegg til kontroll og forbruksreduksjon av energi, vil et smarthus kunne øke komforten i boligen. Du vil kunne sette senarioer og automatisere ønskede oppgaver hjemme hos deg. Det kan også bidra til økt sikkerhet om du kobler på ulike sensorer som alarm og vannlekkasje detektorer.

Les mer om smarthusløsninger her:  www.smartelektro.no/smarthus-losninger/

Lang vei å gå, men muligheter for de som satser

Følger vi EU og klima målene som er satt, sier disse at Norge skal minst ha 55% lavere utslipp innen 2030. Energibruk i bygg er en stor del av Klimagassutslipps målene som er satt. Foreløpig ligger vi ikke an til å nå de målene uten at det gjøres en innsats de neste årene.

Dette vil mest sannsynlig gjøre at insentivene for å fatte tiltak som bidrar til en reduksjon av energiforbruket vil belønnes av politikerne. De siste månedene har de vist at de ønsker å støtte og belønne de som gjør grep.

Ser vi bare på den siste strømstøttepakken som ble presentert av regjeringen vil de som gjør tiltak bli belønnet med mer i strømstøtte og i tillegg vil de dekke 50% av investeringen som gjøres. Du får altså lavere forbruk, billigere strøm og dekket store deler av investeringen. Dette ser vi på som en vinn-vinn-vinn situasjon der de som tør å satse kommer seirende ut.